– 90 prosent av markedet er svart

– Det er stor variasjon, og det er nok en konsekvens av et presset marked. Dagmammaer kan nok få det de ber om, sier Randi Høyland.

Hun er mor til Marta på seks måneder, og har den siste tiden vært på fortvilet jakt etter noen som kan passe datteren når permisjonen går ut til sommeren. Men hun og flere foreldre med barn født etter første september må jakte forgjeves.

Får ikke velge selv

Agder og Rogaland er et av områdene hvor flest foreldre er hjemme med ett- og toåringene sine, hele 22 prosent, mot 14 prosent i Oslo, velger å bli hjemme.

Men for mange foreldre er ikke dette et frivillig valg.

– Det er vanskelig å bli satt i situasjonen at vi blir satt i den situasjonen at vi ikke får velge selv, og må inn på et uoversiktlig dagmammamarked, sier Høyland.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Hun får støtte av flere foreldre som mener det er vanskelig å vite om personen man ber passe barnet sitt er til å stole på.

På fora for barnepass og dagmamma er det i dag noen få gjengangere med dårlig rykte som stadig søker barn å passe, og det er også flere svært unge, og kvinner som ikke snakker norsk.

– Problemet er den svarte økonomien

At det yrer i dagmammamarkedet i Stavanger bekymrer ikke leder for oppvekstutvalget i kommunen, John Peter Hernes. Han mener problemene oppstår når markedet er svart, ikke av mangel på oversikt.

Vi kontrollerer og reviderer veldig mye, de som er best egnet til å kontrollere dette er foreldrene.

– Men har dere da mulighet til å fange opp problemer med dagmammaer?

– Jeg tror det er vanskelig å fange opp, spesielt hvis man kjøper svart. Man tror kanskje det er billig, men det kan være veldig mye rart man kan komme opp i, så derfor anbefaler jeg folk å kjøpe hvitt.

Les også: Umulig å finne dagmammaer

Høy pris og ingen oversikt

Flere oppgir at prisen for en måned hos dagmamma varierer mellom 4000 og 8000 kroner. Prisen går automatisk opp når det skal gjøres hvitt, og en dagmamma oppgir at hun tar 6000 kroner hvitt, men 4000 kroner hvis hun får pengene under bordet.

Les også: – Jeg visste at det var vanskelig, men ikke så vanskelig

Det finnes ikke noe register for dagmammaer som passer færre enn tre barn, og derfor heller ingen oversikt over hvem som tilbyr barnepass. Den eneste måten å finne ut hvor mange som jobber som dagmamma, og hvor disse befinner seg er ved å finne de som betaler skatt, men det er det ifølge dagmammaer selv få som gjør.

– Jeg vil ikke stå frem siden jeg jobber svart. Jeg har tenkt på å gjøre det hvitt, men det er for mye å sette seg inn i, og det er enklere å la være, sier en av dagmammaene NRK har vært i kontakt med.

– Er det mange som jobber svart tror du?

– Å ja, jeg tipper nitti prosent av hele dagmammamarkedet er svart, svarer hun.

Både hun og andre dagmammaer bekrefter at det er stor pågang, og innrømmer ta det kunne vært greit om noen hadde en oversikt over hvem som tilbød tjenester som dagmamma.

Legger ansvaret på kommunen

Kunnskapsdepartementet mener det er kommunene selv som må sørge for at det finnes en oversikt over de dagmammaene som har over tre barn, men de innser at det er uheldig at det åpner seg et uoversiktlig svart marked når barn ikke får barnehageplass.

Les også: Besteforeldre hjelper til mer enn du tror

– I dag er det minst et barnehageopptak i året som er lovpålagt, men det er en klar målsetting at kommunene skal få til mer enn et barnehageopptak i året, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Elisabeth Dahle.

Og det vil kommunene gjerne gjøre. I går fortalte John Peter Hernes til NRK at de gjerne vil ha flere barnehageplasser, uavhengig av hvilken alder barnet er i. Det betyr at barn som er født etter første september vil få barnehageplass så fort foreldrepermisjonen går ut.

Men det trengs penger fra sentralt hold påpeker Hernes.

– Dette er et kostnadsspørsmål, og derfor er det en målsetting fra regjeringen på lengre sikt. Men det er et helt klart mål vi vil jobbe i forhold til, svarer Dahle på det.

Venteliste hos dagmamma

Imens har flere av dagmammaene i Stavanger venteliste, og over 20 prosent av foreldrene blir hjemme. Men frivillig for alle er det ikke.

– Løsningen blir motvillig å bli hjemme i ulønnet permisjon, sier mor til Marta oppgitt.

Av de fem barnefamiliene NRK har vært i kontakt med i Stavanger har kun en fått dagmamma. De fire andre må enten bli hjemme, eller skaffe andre tilsynsordninger.